Sunday, June 5, 2011

Hva snakket stortingsr​epresentan​ter på Storinget om tamiler både på mandag og tirsdag den 30. og 31 Mai 2011


Hva snakket stortingsr​epresentan​ter på Storinget om tamiler både på mandag og tirsdag den 30. og 31 Mai 2011
-------------------------------------------
Stopp kulturelt folkemord mot tamiler på Sri Lanka to bcc: me


Landsrådet for Eelam tamiler i Norge (NCET) og Peter Gitmark fra Høyrearrangerete seminaret mandag den 30. mai2011 Kl. 14:00 på Stortinget og ordnet en debatt på storinget tirsdag den 31. Mai 2011. Møtetleder for seminaret var Peter Gitmark.

http://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Referater/Stortinget/2010-2011/110531/



Sak nr. 2 [10:09:53]

Interpellasjonfra representanten Peter Skovholt Gitmark til utenriksministeren:

«Grusomme overgrep ble begått på begge sider under Sri Lankasborgerkrig. Krigen endte med en militær seier for regjeringssiden for 2 årsiden. Nå gjelder det å bygge freden og samtidig stille de som har begåttmenneskerettighetsbrudd for retten. Den 31. mars i år la FNs ekspertpanel om«Accountability in Sri Lanka» frem sin rapport.

Hvordan vil Norge arbeide for å følge opp rapportensanbefalinger?»



Peter Skovholt Gitmark (H)[10:10:35]: For to år siden fikk den militære konflikten på Sri Lanka etendelig utfall. Borgerkrigen ga en militær seier for regjeringssiden.

Sri Lanka har en befolkning på over 21 millioner, med 74 pst.singalesere og 18 pst. tamiler.

Det er enorme menneskelige lidelser, betydelige skader forøkonomien, en ødelagt turistindustri og et miljø som har lidd betydelig underborgerkrigen. Det har ifølge FN vært et sted mellom 80 000og 100 000drepte på bakgrunn av denne konflikten, inkludert minst 7 000 siviletamiler i krigens siste fem måneder. Tamilske områder er i dag å anse somokkupert – eller ser i det minste ut som de er okkupert. Kultur i disseområdene går fra å være tamilsk til å bli singalesisk, gravsteder har blitt ogblir ødelagt, tamilske gudshus – inkludert kirker og moskeer – har i fleretilfeller blitt omgjort til buddhistiske templer.

Jeg ønsker med denne interpellasjonen ikke å komme med enhistorisk framstilling av konflikten, for konflikten går langt tilbake. Men jegønsker å sette fokus på krigens siste fase, på FN-rapporten som kom i sluttenav mars i år, på det helt essensielle å stille de ansvarlige forkrigsforbrytelser for retten, og ikke minst fokusere på hva Norge kan bidramed.

Først noen ord om krigsforbrytelser. Det er en straffbarhandling under internasjonale lover, i form av brudd på lover og skikker forkrigføring. Handlingene kan være utført mot stridende, sivile i okkuperteområder eller mot eiendom i okkuperte områder. Begrepet omhandler bl.a. – mendet er ikke begrenset til – mord eller mishandling av krigsfanger eller sivile,plyndring eller vilkårlig ødeleggelse av eiendom, ødeleggelse uten militærårsak. Ved f.eks. massemord i krigstid kan deler av handlingen væreklassifisert som krigsforbrytelser, mens andre deler går under den mergenerelle betegnelsen forbrytelser mot menneskeheten.

I 2002, da Den internasjonale straffedomstolen i Haag bleopprettet, hadde den sin jurisdiksjon i saker som omhandler forbrytelse motmenneskeheten gjennom Romastatuttene, og den hadde en definisjon som var slik:

«I forhold til disse statuttene betyr «forbrytelse motmenneskeheten» enhver av de følgende handlinger når den er utført som del av etomfattende og systematisk angrep rettet med vitende mot sivilbefolkning:

1. Mord

2. Utryddelse

3. Slavehold

4. Deportering eller tvangsforflytning

5. Fengsling eller annet sterkt inngrep i fysisk frihet i strid med fundamentaleregler i folkeretten

6. Tortur

7. Voldtekt, seksuelt slaveri, tvunget prostitusjon, tvungen graviditet, tvungensterilisering eller noen annen form for seksuell vold av sammenlignbaralvorsgrad

8. Forfølgelse av en identifiserbar gruppe eller et kollektiv basert på politiske,rasemessige, nasjonale, etniske, kulturelle, religiøse eller kjønnsmessigeårsaker …

9. Forsvinning under tvang

10. Apartheid

11. Andre inhumane handlinger av lignende karakter som forårsaker stor lidelseeller alvorlig skade på kroppen eller på den psykiske eller fysiske helse»

Folkemord derimot omtales i FNs konvensjon av 9. desember 1948om forhindring av forfølgelse av forbrytelsen folkemord. Her defineresfolkemord som

«en hvilken som helst av de følgende handlinger som er begått iden hensikt å ødelegge helt, eller delvis, en nasjonal, etnisk, rasemessigeller religiøs gruppe som sådan:

a) å drepe medlemmer av gruppen;

b) å forårsake alvorlig legemlig eller sjelelig skade på medlemmer av gruppen;

c) bevisst å la gruppen utsettes for levevilkår som tar sikte på å bevirke densfysiske ødeleggelse helt eller delvis;

d) å påtvinge tiltak som tar sikte på å forhindre fødsler innen gruppen;

e) med makt å overføre barn fra gruppen til en annen gruppe.»

Den 31. mars i år

31. mars i år la FNs ekspertpanel om «Accountability in Sri Lanka» fram sin rapport. Det er en sakligog kritisk rapport. Mens regjeringen på Sri Lanka sa at den gjennomførte enhumanitær operasjon med mål om ingen sivile tap, er denne rapporten i sterkkontrast til den retorikken myndighetene på Sri Lanka har framført. Paneletframholder sannsynlige påstander for en rekke brudd på internasjonal lov ogfolkeretten fra begge sider, flere av disse så grove at de defineres somkrigsforbrytelser og forbrytelser mot menneskeretten. Rapporten går så langtsom å si at hele krigføringen representerer et kraftig angrep på hele konseptetinternasjonal lov, som er laget for å beskytte individer og deres rettigheter ikrig og fred.

Channel 4 News har den siste tiden publisert en video som visernakne mennesker bakbundet som blir summarisk drept – som visstnok skal finnested rett i etterkant av den militære seieren i Vanni. FN sier at dette er ensannsynlig og ekte video. La meg ta noen eksempler på hva rapporten kommer framtil.

Mellom september 2008 og mai 2009 – rettere sagt 19. mai –gikk den Sri Lankiske hæren fram i Vanni med bruk av betydelig grad avartilleri mot et område som var fullt av sivile. Så mange som 330 000sivile var fanget på et stadig mindre område. Dette var også sivile som bleholdt fanget av LTTE. Myndighetene – altså regjeringshæren – brukte såkalte NoFire Zones til å lokke sivile inn dit, men brukte i en betydelig grad artillerii de samme områdene, selv om man visste godt hva utfallet av det ville være. Dealler fleste drepte sivile i krigens siste fase skjedde på grunn av dette enkletiltaket. Myndighetene brukte igjen artilleri mot sykehus i regionen. Allesykehus i området Vanni ble truffet. Samtlige ble truffet, de aller fleste etbetydelig antall ganger. Myndighetene brukte systematisk å nekte humanitærhjelp, og i krigens siste faser ble flere titusener av liv tapt. Myndigheteneutsatte ofre og overlevende for unødvendig nye lidelser når de skulle forlatekonfliktområdet. I etterkant av krigen gikk de svært hardt fram mot det detrodde og mente kunne være LTTE-medlemmer. Det førte verken tilgjennomsiktighet i prosessen eller at det var andre som ivaretok deressikkerhet. LTTE på sin side begikk betydelig grad av overgrep selv også, sominkluderer bruk av sivile – som å lage en humanitær buffer, drap av sivile somforsøkte å flykte fra LTTE-kontroll, bruk av militært utstyr i tilknytning tilsivile, tvangsrekruttering av barn, tvangsrekruttering av arbeidere og drap avsivile gjennom selvmordsangrep.

Det er, som jeg kommer tilbake til i mitt treminuttersinnlegg,en rekke anbefalinger som legges til grunn. Dem håper jeg vi får god tid til ågå inn i. La meg bare si når det gjelder krigsforbrytelser, at det er ekstremtviktig at de som har begått krigsforbrytelser, faktisk blir stilt for retten ogfår en lov og dom. Det er en vesensforskjell på tamilisk og Sri Lankiskside. Mens tilnærmet alle de framtredende tamilske lederne nå er døde, sitterså godt som alle de framtredende lederne fra Sri Lanka fremdeles imaktposisjoner. Det betyr at det må være et betydelig internasjonalt press forat man får på plass en rettsprosess. Det må på Sri Lanka være respekt formenneskerettigheter generelt. Det må finne sted noen demokratiske prosesser somer gjennomsiktige. Vi må ha en diaspor i Norge og andre steder som fullt utønsker en forsoning og å arbeide for det beste for Sri Lanka, og ikke etforsøk på å dra gang ny væpnet kamp. For krigen er over. Nå gjelder det å vinnefreden.

Utenriksminister Jonas Gahr Støre[10:20:52]: Takk til representanten Skovholt Gitmark for et viktig ogrelevant spørsmål som vi har hatt oppe i relaterte former her i salentidligere. Jeg vil først ganske kort presentere hovedlinjene i norskSri Lanka-politikk, og så redegjøre for norsk holdning til rapporten fraFNs ekspertpanel og hvordan Norge vil følge opp anbefalingene derfra.

To år etter at de tamilske Tigrene, LTTE, ble nedkjempetmilitært, har partene ikke klart å komme frem til en politisk løsning der ogsåminoritetenes interesser er ivaretatt.

President Rajapaksa ble i fjor gjenvalgt, og hansregjeringskoalisjon seiret dessuten i parlamentsvalget. Han fikk dermed styrketsitt mandat til å styre Sri Lanka.

Det er positive utviklingstrekk å se i landet nå. Økonomien er iferd med å bedre seg og hverdagen på god vei mot normalisering for flertalletav befolkningen, etter årtier med borgerkrig.

Det store flertallet er løslatt fra flyktningleirene.Sikkerhetssituasjonen er betydelig bedret, og det har de siste to årene ikkevært krigshandlinger eller terrorangrep på Sri Lanka.

Regjeringen har startet en politisk prosess sammen med dettamilske politiske partiet Tamil National Alliance, det størsteminoritetspartiet i opposisjonen. Samtidig synes Sri Lanka fortsatt å værelangt unna en politisk løsning.

Norge har i dag ingen særlig rolle på Sri Lanka, og jeg vilher vise til den debatt vi hadde om dette tema med utgangspunkt i representantenEva Kristin Hansens interpellasjon 18. mars 2010. Gjennom mange år har visom kjent vært tilretteleggere i fredsprosessen mellom myndighetene og LTTE. Dapartene på Sri Lanka valgte å gjenoppta krigshandlingene

Da partene på Sri Lanka valgte å gjenoppta krigshandlingene,erkjente vi at grunnlaget for vårt engasjement var borte. Krigens sluttmarkerte også slutten på ti års formelt norsk engasjement for en fremforhandletpolitisk løsning.

Det overordnede målet for norsk Sri Lanka-politikk er fortsatt åbidra til forsoning og politisk løsning på denne konflikten. Gjennom vårtlangvarige engasjement som tilrettelegger og bistandsaktør kjenner vi Sri Lankagodt.

Vi legger vekt på å ha et godt og konstruktivt samarbeid medstyresmaktene på Sri Lanka, og Norge og Sri Lanka er enige om at tiden er modenfor å normalisere forholdet mellom landene. Siden Sri Lanka er et såkaltmellominntektsland og siden Norge ikke har noen fremskutt rolle, reduserer viutviklingssamarbeidet med landet. Vårt utviklingsengasjement har i dag fokus pågjenoppbygging, forsoning og økonomisk utvikling, men vil altså bli gradvisbygd ned i de nærmeste årene.

Krigens siste fase kaster fortsatt skygger over Sri Lankasforhold til omverdenen. Norge støtet opprettelsen av FNs ekspertpanel for SriLanka som skulle gi råd til FNs generalsekretær om spørsmål knyttet til krigenssiste fase. Jeg er fornøyd med at innholdet i rapporten er gjort kjent. BådeSri Lanka og det internasjonale samfunnet er tjent med at prosessen er åpen og troverdig.

Rapporten fremmer en rekke alvorlige påstander om overgrep frabegge parter i krigen, og at disse er å anse som brudd på internasjonalhumanitærrett og menneskerettighetene. Myndighetene på Sri Lanka blir beskyldtfor å ha drept sivile gjennom bombeangrep mot områder hvor det i hovedsakoppholdt seg sivile. De beskyldes også for å ha bombet sykehus og andrehumanitære institusjoner til tross for at disse var tydelig merket. Det rettesbeskyldninger om at de nektet humanitære aktører å sende inn mat og nødvendigemedisiner til sivilbefolkningen. Myndighetene beskyldes også formenneskerettighetsbrudd utenfor konfliktsonen ved forfølgelse av journalisterog opposisjonelle.

De tamilske tigrene beskyldes på sin side for å ha brukt sivilesom skjold ved å nekte dem å forlate krigssonen. Sivile som forsøkte å slippeut, skal ha blitt drept. LTTE beskyldes videre for å ha plassert ut militærtutstyr i nærheten av sivile og for å ha tvangsrekruttert dem. Dette gjelderogså barn. Det rettes dessuten påstander om tvangsarbeid og drap på sivilegjennom selvmordsaksjoner utenfor krigssonen.

FN-panelets rapport konkluderer med at påstandene er såtroverdige at det foreligger en forpliktelse for srilankiske myndigheter til åetterforske dem. Denne forpliktelsen følger av folkeretten. Norge støtterpanelets anbefalinger om at det må iverksettes en slik uavhengigetterforskning.

En genuin og troverdig nasjonal etterforskning ogstraffeforfølging er viktig for en god forsoningsprosess på Sri Lanka. Vi haroppfordret landets regjering til å følge opp deres folkerettsligeforpliktelser.

På et internasjonalt plan er det FNs sikkerhetsråd som haransvaret for oppfølgingen av rapporten. Det er riktig. Vi forutsetter atSikkerhetsrådets medlemmer er seg sitt ansvar bevisst og iverksetter de tiltaksom situasjonen gjør nødvendig.

Interpellanten legger i sitt spørsmål vekt på at tiden harkommet for å bygge fred. Det er jeg enig i. Fredsbygging og forsoningstiltakstår helt sentralt i Norges innsats på Sri Lanka. Jeg er glad for atFN-panelets rapport her vektlegger konkrete tiltak som kan bygge tillit oglegge grunnlag for varig fred. Det er positivt at myndighetene har iverksattutviklingstiltak i tamilske områder og innledet en politisk prosess med partietTNA.

Men så må Sri Lankas regjering gjøre navnene på personer de hari sin varetekt, kjent for deres familier. Pårørende må også varsles og fåoverlevert dødsattester på dem som ble drept under krigens sluttfase. Personermed LTTE-bakgrunn i myndighetenes varetekt må enten få en rettferdig rettsligbehandling eller løslates. Det er viktig at regjeringen i landet fortsetter åla internflyktninger vende tilbake til hjemmene sine ved at de frigir soner somhar vært stengt av sikkerhetshensyn.

La meg oppsummere norsk holdning til rapporten før jegavslutningsvis utdyper hvordan Norge vil følge opp anbefalingene.

Det foreligger så grove påstander om krigsforbrytelser ogforbrytelser mot menneskeheten, begått av begge sier, at alt dette måetterforskes. I henhold til folkeretten er det Sri Lanka som i første omgang måiverksette en troverdig og uavhengig etterforskning. Internasjonalt hvileransvaret på Sikkerhetsrådet. Videre må Sri Lanke fortsette å iverksettetillitsbyggende tiltak og legge til rette for en politisk løsning, snarestmulig.

Når det gjelder norsk oppfølging, har vi allerede tattrapportens anbefalinger opp med srilankiske myndigheter og oppfordret til entroverdig oppfølging. Spørsmålet har vært tatt opp både på politisk nivå oggjennom kontakt med relevante myndighetspersoner på arbeidsnivå. Vi har sagt atregjeringen på Sri Lanka må være seg sitt ansvar bevisst og iverksette entroverdig etterforskningsprosess.

Sri Lanka har etablert sin egen forsoningskommisjon. Dennekommisjonen har så langt ikke levd opp til internasjonale standarder, selv omden har skapt en arena for å diskutere viktige spørsmål knyttet til konflikten.

I vår dialog med Sri Lanka legger vi vekt på at den nasjonaleprosessen må være troverdig. Vi sier klart fra om atkrigsforbryterproblematikken vil forbli på den internasjonale dagsordeneninntil Sri Lankas regjering har iverksatt nødvendig og troverdig oppfølging.Arbeidet for å finne en politisk løsning må gis høyere prioritet.

Vi har god dialog med nærstående land som USA, EU-kretsen og denordiske land når det gjelder oppfølgingen av det alvorlige innholdet i denne rapporten.Norge har også sluttet seg til en erklæring fra EU om panelets rapport.

Den videre oppfølgingen fra norsk side vil følge to spor: Fordet første vil vi opprettholde en tett dialog med Sri Lanka. Samtidig, og fordet andre, vil vi fortsette dialogen med likesinnede land. Vi ser at pressetfor en internasjonal granskning vil øke dersom Sri Lanka ikke leverer entroverdig nasjonal prosess. Det presset bør øke om så er tilfellet.

Avslutningsvis vil jeg løfte fram det tamilske eksilmiljøet somer bosatt i ulike deler av verden. En del av dem bor i Norge. Dette er enengasjert gruppe, som gir vesentlig bidrag til vårt land, og som vi har kontaktmed om utviklingen på Sri Lanka.

Det er viktig at Sri Lankas regjering engasjerer tamilskeeksilgrupper, både for å samarbeide om utviklingstiltak på Sri Lanka og for åunngå radikalisering i eksilmiljøene.

Til sist, til en sak her som har fått mye oppmerksomhet de sisteukene, i lys av medieomtale om at tamilske flyktninger har fått opphold iNorge, vil jeg si følgende: Jeg kan bekrefte at Norge har tatt imot tamiler fraSri Lanka etter krigens slutt. Vi har vurdert hver enkelt søknad opp mot våreforpliktelser i FNs flyktningkonvensjon. De som har fått opphold, har hatt etbeskyttelsesbehov, og har fått opphold på dette grunnlaget i vårt land.

Dette er i tråd med norsk flyktningpolitikk og våre humanitæreprinsipper. Men dette er et spørsmål hvor Sri Lanka og Norge ikke er enige. Vihar i etterkant hatt en dialog med srilankiske myndigheter om dette spørsmåletog redegjort for våre syn og tatt klart til etterretning disse myndighetenessyn og kritikk.

Så vil jeg konkludere med å forsikre representanten SkovholtGitmark om at oppfølgingen av FN-panelets rapport vil være et tema som stårhøyt på dagsordenen når representanter for våre to land møtes og når Norgeopptrer i relevante internasjonale fora.

Peter Skovholt Gitmark (H)[10:29:44]: Jeg vil takke utenriksministeren for et godt svar. Det erentydige råd som kommer i form av fire anbefalinger. Det er svært alvorligebrudd på internasjonal rett, som også gjennomgås i detalj i rapporten.

La meg nå fokusere på de fire anbefalingene. Den første gjelderå etterforske, noe som er helt sentralt. Myndighetene på Sri Lanka måumiddelbart sette i gang en genuin etterforskning – noe annet enn kommisjonende har fått på plass – hvor de går inn i både rapportens anbefalinger ogopplistinger og andre påståtte brudd på internasjonal rett og humanitær rett.FNs generalsekretær må videre få på plass en mekanisme som etterser atmyndighetene på Sri Lanka gjør det jeg har nevnt ovenfor, og at man også ikkeminst klarer – på et nøytralt grunnlag – å etterforske det som har funnet sted,og at man henter inn og passer på den informasjonen man får, slik at den kanbrukes på et senere tidspunkt.

Anbefaling nummer to går på andre umiddelbare tiltak for å økeansvarliggjøringen – spesielt i forhold til det som skjedde i Wanni – bl.a atall vold fra staten må opphøre, noe som kanskje er det aller viktigste. Detinkluderer alle statens organer og alle paramilitære grupper.

Vi er avhengig av at det nå finner sted begravelser av de døde,at avdøde får lov til å returnere hjem for å få en verdig begravelse, at detutstedes dødsattester, at det er støtte for alle overlevende, som også respektererderes kultur og tradisjon, at alle mennesker som er kommet bort fra sine hjem,får lov til å returnere, og at det ytes hjelp til dem som har kommet bort ogtil dem som trenger hjelp.

Videre, i lys av den politiske situasjonen, er det viktig atmyndighetene på Sri Lanka umiddelbart går tilbake på sine nødlover, de såkalteEmergency regulations. Det er viktig at de blir endret, slik at den såkaltePrevention of Terrorism Act nå kommer i lys av hva Sri Lanka har forpliktet segtil internasjonalt. På lengre sikt inkluderer det bl.a. at Sri Lanka må få etsivilt samfunn som på en kritisk måte går inn i selve kjernen av konflikten,som inkluderer etnisk nasjonal ekstremisme på begge sider.

Det er også et punkt som går på FN og viktigheten av at FN nå –gjennom Sikkerhetsrådet – får gått igjennom hva som faktisk har skjedd, og atman nå får et møte i FNs Human Rights Council, hvor dette inngår på nytt.



Utenriksminister Jonas Gahr Støre[10:33:05]: Representanten brukte mye tid i sitt hovedinnlegg og i dettesiste innlegget på å gjengi ganske omfattende fra internasjonale tekster ogvedtak, og det kan være nyttig for å se hva som er malen og standarden her.

Det gir meg lyst til å gjøre følgende refleksjon: Måten denneretten er utformet på, er et veldig grunnleggende prinsipp, og sedvanen er atansvaret for etterforskning ligger på staten. Og det er riktig somrepresentanten sier, og som vi som stat må si, at det ansvaret er absolutt, ogdet må følges.

Så må det være tillatt å stille spørsmålet, basert på erfaring:Hvor mye kan vi forvente? Jeg vil ikke her bidra til å snakke nedforventningene til hva som er et soleklart ansvar for srilankiske myndigheter.Men jeg mener det er grunnlag for å si – i lys av hva vi har sett i de siste toårene siden krigshandlingene sluttet, og hva vi ellers har sett framyndighetenes oppfølging av internasjonale pålegg – at vi i alle fall har grunntil å følge meget nøye med på dette. Det samme gjelder andre konfliktområder,hvor vi har sett en lignende unnvikenhet overfor å ta det ansvaret på alvor.Jeg mener at dette aktualiserer at mens vi holder staten ansvarlig for å gjøreetterforskningen – slik vi også har gjort etter ulike konfliktsituasjoner,bl.a. i Midtøsten – må det internasjonale samfunnet være i stand til å svaredersom dette ansvaret ikke blir fulgt opp. Jeg tror alle ser at det kan være entendens i det internasjonale samfunnet til at både appetitten og interessen forå følge opp dette minsker etter hvert som tiden går, hvis situasjonen«normaliserer seg», som det heter. Dette er et ganske fryktelig begrep noenganger, fordi normalisering stort sett betyr at det er lite trykk i konfliktenpå overflaten, mens situasjonen for de menneskene som lider under konflikten,kanskje ikke er endret.

Derfor vil jeg avslutte dette korte innlegget med å følge oppdet som representanten Skovholt Gitmark referererte fra da han viste tilforpliktelsene, med å si at det er viktig at FNs generalsekretær holder sittfokus. Det er viktig at Sikkerhetsrådet er seg sitt ansvar bevisst. Og det erviktig at statene i det internasjonale samfunn ikke henfaller til kortsiktigbekvemmelighetstenkning ved å la dette gå inn i glemmeboken, dersom det skjer –som noen frykter – at ikke srilankiske myndigheter tar det ansvaret de haretter folkeretten.



Eva Kristin Hansen (A) [10:35:51]: Først har jeg lysttil å takke representanten Skovholt Gitmark for å ta opp denneinterpellasjonen.

For litt over ett år siden hadde jeg selv en interpellasjon omden politiske situasjonen på Sri Lanka, og jeg synes den debatten vi hadde da,var veldig bra. Den handlet bl.a. mye om behovet for å få alle fakta på bordetnår det gjelder eventuelle krigsforbrytelser og overgrep begått motsivilbefolkningen.

Sri Lanka er et land med en krevende og vanskelig historie. Heltsiden landet fikk sin uavhengighet for over 60 år siden, har det vært storeuroligheter, som har handlet om konflikten mellom majoriteten i landet og minoritetene,langs en etnisk dimensjon. De siste 20–30 årene så er det konflikten mellommyndighetene og de tamilske tigrene som har preget landet.

I all krig og konflikt blir sivilbefolkningen hardt rammet. Daer det viktig at de som blir rammet, blir sett av det internasjonale samfunnet,og at det internasjonale samfunnet bidrar til å gi sivile beskyttelse menskonflikten pågår. Men det er også viktig at sivile får sin rettmessigeoppreisning i etterkant, og at det pålegges et stort ansvar på landets myndigheter.

Norge har jo hatt en aktiv politikk i forhold til Sri Lanka –gjennom at vi har gitt bistand, men kanskje spesielt i forhold tilfredsprosessen på slutten av 1990-tallet, der Norge ble bedt om å spille enrolle. Man håpet å få til en fredelig og politisk løsning, men vi kjennerhistorien: Til tross for mange forsøk på å skape varig fred, kulminertekonflikten voldsomt høsten 2008, hvor man valgte en militær løsning i stedetfor forsoning og forhandling.

Krig er kanskje av og til





Krig er kanskje av og til uunngåelig, men problemet er at krigikke løser det som er den reelle konflikten, det som er årsaken til at detbryter ut krig. Den ene eller andre siden kan vinne, men det er bare forsoningog politiske løsninger som fører til varig fred. Vi ser også på Sri Lanka atkrig ikke har fjernet konflikten. Det er ikke slik at de etniske skillelinjenehar forsvunnet etter krigen. Skal det være mulig å få til en forsoning, er detviktig at alle fakta om hva som faktisk skjedde under krigen, og særlig motslutten av den, kommer fram, at det settes i gang reelle prosesser for å gjøreopp for den urett som ble begått mot sivilbefolkningen, og at de som har gjorturett, straffes. Myndighetene på Sri Lanka må også ta det ansvaret de skal.

FNs ekspertpanel har laget en rapport som er ganske tydelig påat det skjedde store overgrep. Panelet mener bl.a. at det foregikk brudd på deninternasjonale humanitærretten. Når det skrives i rapporten at myndighetenerettet bombing mot sivile og mot sykehus, samtidig som de nektet folket hjelpog medisiner, er det alvorlig. Det er også alvorlig at de tamilske Tigrene skalha brukt sivile som skjold, for å nevne noe av det som kommer fram. Det erviktig at det nå settes inn et stort trykk for å få i gang en uavhengig etterforskning,og at ansvaret ligger hos myndighetene. Jeg er også opptatt av at hvis ikke detansvaret blir tatt, må det internasjonale samfunnet med FN ta grep gjennomSikkerhetsrådet.

Ekspertpanelet kommer, som representanten Skovholt Gitmark varinne på, med en rekke anbefalinger om hvordan rapporten bør følges opp. Det somer viktig nå, er at det faktisk skjer. Alle land som har vært gjennom krig, oghvor det har skjedd overgrep mot befolkningen, opplever at det er vanskelig åfå til en varig fred hvis ikke sannheten om hva som skjedde under krigen,kommer fram, og at de som ble rammet, får oppreisning. Det vil særlig gjelde påSri Lanka.

Jeg synes det er veldig bra det utenriksministeren sier om atNorge har tatt opp rapporten med myndighetene på Sri Lanka, og stiltforventninger om at den skal følges opp på en troverdig måte. Jeg tror det erviktig nå at det internasjonale samfunnet ikke slipper saken før det faktiskskjer.

Så har jeg til slutt lyst til å si at jeg er glad for detengasjementet som er på Stortinget for denne saken. Jeg har også lyst til ånevne at jeg ikke minst er veldig glad for det utrettelig engasjementet som dettamilske miljøet vi har i Norge, har. Det er viktig å holde denne saken høyt pådagsordenen, og jeg vil nok en gang takke interpellanten for å ta opp saken.

Morten Høglund (FrP) [10:40:19]: Jeg vil også fåtakke interpellanten for å ta opp et viktig tema.

Nå handler det om veien videre. For to år siden, fra dennetalerstol, snakket vi om at vi ønsket at den seirende part, i hvert fallvåpenmessig, måtte strekke ut en arm i forhold til forsoning, og skape og byggetillitt. Så har ikke skjedd. Interpellanten nevnte eksempler på hvordantilstanden er i enkelte deler av Sri Lanka. Utfordringen er å skape ensituasjon som ikke igjen medfører at noen ser seg nødt til å bevæpne seg om10–15 år, eller før. Det er utfordringen.

Det er bekymringsfullt når vi vet at enkelte stater nå brukerSri Lanka som et skoleeksempel på hvordan man bekjemper terror. Da har vi enutfordring. Jeg vil tørre å våge påstanden om at dette er noen av de sammestatene som legger en beskyttende hånd over Sri Lanka, f.eks. iSikkerhetsrådet, men også i andre FN-organer. FNs menneskerettighetsråd haddeSri Lanka oppe ikke lang tid etter tragedien for to år siden, og flertallet garos til Sri Lanka – Norge var ikke en del av det, men flertallet ga ros til SriLanka. Så det er en lang vei å gå.

Norges rolle på Sri Lanka som utenriksministeren redegjorde godtfor, er ikke stor for tiden. Sannsynligheten for at Norge skal kunne presse SriLanka til å gjøre de riktige tingene, er ikke stor. Norge har ikke en høystjerne hos enkelte kretser i det singalesiske flertallet, og det er bare åinnse. Vår påvirkning går gjennom andre stater. Utenriksministeren nevntekontakten med likesinnede land, EU, USA og andre. Størst påvirkning på SriLanka har nok andre asiatiske land. I hvor stor grad vi kan påvirke de landene,skal ikke jeg spekulere i, men i samtaler med land som India og Pakistan, trorjeg dette er et viktig tema å ta opp. Hadde vår kontakt med Kina vært bedre ennden er for tiden, hadde også Kina vært en naturlig samtalepartner. Det er ogsåviktig å fortsette å ta Sri Lanka opp i Menneskerettighetsrådet.

Det er viktig at de grove påstandene som fremkommer i den nevnterapporten, blir etterforsket. Min tro på at regjeringen i Colombo klarer denutfordringen er dessverre liten. De hadde nok muligens klart det hvis de haddevilje til det, men den politiske viljen er ikke til stede, og da må det leggeset betydelig press på dem. At de folkerettslig har et ansvar for det, fratarikke Norge og andre stater en rett til å søke andre veier for å få til dennødvendige oppklaring av hva som skjedde de tragiske dagene for to år siden.

Her er det et betydelig stykke arbeid som gjenstår. Det vil væregalt for Sri Lanka og det vil være galt for ettertiden om vi glemmer, om vi lardette ligge. Det er riktig at det beskrives en positiv utvikling på deler avSri Lanka nå, økonomisk, sikkerhetsmessig, osv., men at det blir et dekke for atdenne saken blir begravd, vil være uheldig og igjen kunne skape grunnlag for enny konflikt fremover. Så det er all grunn til å holde denne saken varm i tidenfremover.

|Ivar Kristiansen (H) [10:44:34]: Når tv-kameraeneover konflikten i Sri Lanka er slått av og tausheten har senket seg ibetraktelig grad over samme konflikt, er dagens interpellasjon viktig medhensyn til å skape oppmerksomhet rundt en konflikt som ikke er avsluttet, ogsom verdenssamfunnet ikke må glemme. Derfor er det godt å høre at det er bredenighet rundt tilnærmingen til fremdrift rundt interpellasjonen frarepresentanten Gitmark. Det tror jeg er svært, svært nødvendig, for vi tar joalle sammen avstand fra krigsforbrytelser og overgrep generelt, og vi støtteralle sammen sivilbefolkningen på Sri Lanka, som over mange år har lidd underundertrykkelse og massive overgrep, både fra myndighetene i Colombo og fraLTTE. Det må man være ærlig om. Ingen av partene i konflikten på Sri Lanka eruten blod på hendene, for å bruke det uttrykket.

Jeg deler helt og fullt utenriksministerens henvisning til atFNs sikkerhetsråd er nødt til å spille en rolle i å etablere en varig løsning,en varig fred. Jeg henviser også til utenriksministerens uttrykk at detinternasjonale samfunn må svare der freden ikke følges opp.

Regjeringshæren vant den militære kampen, men de har på ingenmåte vunnet freden. Den militære seieren har ikke skapt varig fred. Den harikke skapt utvikling. Selv om det finnes små prosenttall, som representantenHøglund var inne på, når det gjelder økonomisk vekst, er ikke dette noe somskinner i noen slags sammenheng.

Regjeringen i Colombo har et stort ansvar. De har ansvar ikkebare for de forbrytelsene som regjeringshæren begikk under krigføringen, menogså for de overgrep som fulgte – tvangsflytting av hundretusener av mennesker,interneringsleire, vilkårlige fengslinger, tortur og henrettelser. Denhumanitære situasjonen er fortsatt helt uakseptabel, med undertrykkelse av sivileog politiske rettigheter for hele Sri Lankas befolkning, ikke bare tamilene.Disse handlingene fortsetter mens regjeringen mer eller mindre feirer seg selvog sin såkalte seier.

Det internasjonale samfunn har naturlig nok et ansvar fortausheten og indirekte også for å skjule sannheten. Jeg mener atverdenssamfunnet må få klarhet i hva som egentlig har skjedd, i krigens ogforbrytelsenes egentlige omfang. De ansvarlige må stilles til ansvar. Detfinnes heldigvis internasjonale rettsinstitusjoner som kan håndtere dette.

Forbrytelser og overgrep fant sted fra begge parter i dennekonflikten. De som gjennom vold og terror har kjempet for en selvstendig stat,bærer et like stort ansvar. Deres handlinger og deres overgrep må følges opp påsamme måte. En forbrytelse fra den ene part rettferdiggjør selvfølgelig ikke enforbrytelse igjen fra den andre part.

Mitt hovedpoeng er at det finnes ikke noen endelig løsning pådenne konflikten. En varig og bærekraftig løsning kan ikke tvinges frem, verkenfra den ene eller den andre av partene eller utenfra. Uansett hvilken løsningman ender opp med, må befolkningen måtte leve med hverandre som naboer på sammeøy. En fredelig løsning basert på gjensidige forhandlinger er derfor den enesteveien fremover.

I likhet med hva representanten Eva Kristin Hansen ga uttrykkfor, representerer også det tamilske miljøet i Norge med sitt nærvær etbetydelig ansvar – et ansvar for å se mot fremtiden og ikke mot fortiden, for åstøtte de politiske lederne som søker mot løsninger gjennom fredelige midler,ikke krig, og for å støtte en forhandlingsprosess som må komme for å skape engrad av forsoning i et krigsherjet land. Det tamilske miljø har sterkeorganisasjoner også i Norge. De gjør en viktig jobb som en del av det sivilesamfunn innen kultur, språk og utdanning. De, sammen med andre tamiler i eksilover hele verden, kan være den kanskje aller viktigste drivkraften for fred ogforsoning.

Dagfinn Høybråten (KrF) [10:49:32]: Fra KristeligFolkepartis side har vi gjennom flere tiår fulgt konflikten på Sri Lanka nøye.Dette øysamfunnet har fra naturens side de beste forutsetninger for å kunnevære et fantastisk sted å leve sammen. I stedet er landet blitt herjet av engrusom borgerkrig som skapte et land fylt av lidelse i stedet for lykke.

Når vi ser tilbake på denne tragiske borgerkrigen, må videssverre konstatere at det ble begått overgrep på begge sider. Det er nå to årsiden den blodige sluttkampen førte til en militær seier for regjeringsstyrkeneog et knusende nederlag for de tamilske geriljastyrkene. Krigsreportasjer fraSri Lanka fyller ikke lenger overskriftene i media, men vi må ikke glemme dennevoldsherjede øya og befolkningen der. Nå gjelder det å bygge freden, og Norgemå se sitt ansvar for å bidra. Det er derfor viktig, det representanten Gitmarkhar gjort ved å reise denne interpellasjonen, og utenriksministeren har gitt etimøtekommende og solid svar.

Fra Kristelig Folkepartis side vil vi oppfordre den norskeregjeringen til å engasjere seg sterkere for å bidra til en mer positivutvikling. Det må skje gjennom internasjonale organer, slik utenriksministerenhar redegjort for, i direkte kontakt med myndighetene i Sri Lanka og viafrivillige organisasjoners omfattende arbeid for utvikling, menneskerettigheterog forsoning.

For det første bør vi arbeide aktivt for en bedring avsivilbefolkningens livsvilkår. Det kan også bedre grunnlaget for forsoning –som ennå dessverre ikke er til stede. Vi trenger dessuten et helt annet tempo iarbeidet for bosetting og dekning av grunnleggende behov for omkring100 000 internt fordrevne tamiler som fremdeles ikke har fått noe sted åbo. Vi må ikke glemme de mest sårbare gruppene, f.eks. de rundt 80 000krigsenkene og tusentalls krigsrammede barn. I krigens kjølvann lever ogsåmange med fysiske funksjonshemninger eller psykiske traumer. Vi må også unngåen kolonisering av tamilenes tradisjonelle områder i nord og nordøst. Den ersystematisk og er en av de største truslene mot forsoningsarbeid, gruppersarbeid for fred og forsoning og framtidig utvikling på Sri Lanka.

For det andre må vi støtte politiske prosesser for å styrkemenneskerettighetene. Det er helt legitimt for myndighetene i enhver stat åbekjempe terrorisme, men det må skje med klokskap og på rettsstatens premisser.På Sri Lanka er det nå behov for å oppheve de mest rigorøse lovbestemmelsene iPrevention of Terrorism Act. Vi må framskynde etableringen av uavhengigeadministrative mekanismer til vern om menneskerettighetene. De om lag10 000 tamilene som sitter i varetekt, må få adgang for familie og fulltrettsvern.

For det tredje …

For det tredje trengs et rettsoppgjør. Alvorligekrigsforbrytelser, ikke minst forbrytelser mot menneskeheten, må ikke kunnepassere upåtalt. Det er ikke alltid lett å kombinere et slikt rettsoppgjør medforsoningsarbeid mellom partene, men begge deler er nødvendig.

Som interpellanten påpekte, kom FNs ekspertpanel i mars medalvorlige anklager om krigsforbrytelser – anklagene gjelder begge parter, bådeLTTE og myndighetene på Sri Lanka. Det er viktig at Norge bidrar til at etslikt rettsoppgjør og en slik oppfølging av dette ekspertpanelet faktisk finnersted.

For det fjerde har vi en mulighet til å bidra til forsoning imøtet med singalesere og tamiler som bor i Norge, som flere har vært inne på idebatten. I vårt land må folk kunne leve godt sammen uavhengig av etniskbakgrunn. De fleste som har kommet fra Sri Lanka og bosatt seg i Norge, ertamiler. De har på en imponerende måte vist vilje og evne til å skaffe segutdanning, komme i arbeid og bidra til det samfunnet de lever i. Vi kan også taopp deres forhold og få garanti for at de får adgang til å besøke familie ogvenner på Sri Lanka uten å bli utsatt for trakassering.

Jeg tror det utenriksministeren skisserte som to hovedspor i dennorske veien videre: en tett dialog med srilankesiske myndigheter og en minstlike tett dialog med likesinnede land som er opptatt av å presse på for et rettoppgjør – en forsoning – og en fredelig utvikling for dette landet, er veien ågå, og det har Kristelig Folkepartis fulle støtte.

Marit Nybakk (A) [10:54:19]: La meg først takkerepresentanten Gitmark for denne interpellasjonen. Jeg mener det er viktig atdet som skjedde, og det som skjer på Sri Lanka, ikke går i glemmeboken. Jeg eren som husker veldig godt krigen mellom regjeringsstyrkene og de tamilskeTigrene, som utviklet seg i en veldig dramatisk retning høsten 2008 og våren2009, etter at begge parter hadde forkastet en fredsavtale, og etter atvåpenhvilen ble brutt i 2008. Vi husker også bildene fra media om hvordanregjeringsstyrkene drev den etter hvert pressede LTTE-geriljaen opp i ethjørne, og hvordan den tamilske sivilbefolkningen ble fanget inne ikampområdene.

Som flere har sagt, har vi mange tamiler i Norge. Det er enveldig godt integrert gruppe. Jeg fulgte dem ganske nøye for to år siden, ogjeg tror det er viktig at man har kontakt med dem også framover, som jegoppfattet at utenriksministeren understreket, og det er viktig i det viderearbeidet. Men vi skal ikke glemme de tv-bildene fra to år siden om hvordan folkble låst inne, at det ikke ble vist noen nåde fra singalesernes side, atregjeringen ikke slapp noen inn i området og sågar nektet både helsearbeidere,forsyninger av mat, medisiner og annet utstyr inn til de internt fordrevneflyktningene. Det sier mye om den daværende situasjonen at Det internasjonaleRøde Kors 27. januar 2009 så seg nødt til å trekke sine bistandsarbeidere ut avkrigssonen og satte opp sine baser et godt stykke unna. Heller ikke media fikkkomme inn.

Det er blitt sagt av flere her hvordan Sri Lankas regjering brøtfolkeretten og internasjonal humanitær rett. Vi fikk faktisk en debatt for toår siden om FN-vedtaket Responsibility to Protect fra 2005 om det som skjeddepå Sri Lanka, at når en regjering selv ikke greier å ta vare på sin egensivilbefolkning, så er det kanskje det internasjonale samfunnet som må gjøredet. Krigen mellom tamiltigrene og regjeringen på Sri Lanka ble avsluttet 18.mai 2009, og den refererte FN-rapporten anslår at rundt 40 000 sivile mistetlivet bare mellom januar og mai det året. I tiden etterpå har tamilene værtutsatt for militær overvåking, okkupasjon og mishandling.

Vi ser også at folk forsvinner – dette har også andre vært innepå her – 350 000 tamiler ble internert og utsatt for alvorligeforbrytelser av regjeringssoldatene. Mer enn 11 000 personer som blemistenkt som stridende i 2009, er blitt vilkårlig fengslet uten tiltale. Jegvet at det har vært stilt krav om at disse skal få juridisk hjelp, og at ihvert fall Røde Kors må komme inn. Men igjen så er det et ansvar som det sivilesamfunn – eller det internasjonale samfunn – også må ta.

Det er også viktig at det internasjonale samfunnet berregjeringen på Sri Lanka om at interneringen og også utslettelsen av dentamilske kulturen tar slutt. Dette redegjorde Gitmark veldig godt for.

Det er også viktig at regjeringen på Sri Lanka oppfyller sinefolkerettslige forpliktelser, slik utenriksministeren understreket, og at FNssikkerhetsråd er seg sitt ansvar bevisst. Det internasjonale samfunnet må følgeopp hvis regjeringen svikter i slike spørsmål. De som har begått overgrep måogså stilles til ansvar – det gjelder for så vidt representanter fra beggesider i denne grusomme borgerkrigen. Men igjen, som representanten Gitmark sa:de fleste ledere av tamiltigrene, for ikke å si alle, er borte – fjernet ellerdrept, for å si det sånn – mens det fortsatt sitter viktige representanter påden singalesiske siden i viktige posisjoner som har begått overgrep.

Det er også viktig og nødvendig, som utenriksministeren sa, atden norske regjeringen holder kontakt med likesinnede land i denne saken. Tilsyvende og sist ser jeg for meg at det internasjonale samfunnet mye sterkere måpå banen, og at det ikke er noen vei utenom. Både Sikkerhetsrådet og de landenesom også har jobbet i flere år med denne saken, samarbeider om Sri Lanka.

Sverre Myrli (A) [10:59:47]: Dette er sak nr. 2 på dagsordenen, og jeg kanfaktisk konkludere med at i dag er jeg enig i alt som er sagt av alle talere ibegge debattene!

Sjøl om Norge ikke har noen formell rolle på Sri Lanka i dag, erdet klart at det vi gjør og offisielle uttalelser som måtte komme fra Norge,blir fulgt ekstra nøye fordi vi historisk har hatt en spesiell rolle somtilrettelegger i fredsprosessen på Sri Lanka tidligere.

Rapporten fra FNs ekspertpanel er tøff lesning. Den sier at deter begått krigsforbrytelser, og at det har skjedd grusomheter fra begge sider ikonflikten. Det finnes i denne konflikten, som i de fleste andre konflikter,«good guys» og «bad guys», for å bruke et slikt begrep, på begge sider. Men ladet ikke være noen tvil om at det regjeringa på Sri Lanka gjorde, varforferdelig.

Vi har alle møtt representanter fra det tamilske miljøet iNorge. Det gjør inntrykk. For meg framstår de som solide talspersoner for singruppe. Det er tøft å møte dem, tøft å sette seg ned og høre på dereserfaringer. Mange av disse satt i trygge Norge mens de visste at det ble begåttovergrep og grusomheter mot nære familiemedlemmer hjemme på Sri Lanka.

Mange av disse tamilene sier at Norge sviktet dem i innspurtenetter at det ble krig igjen i 2006 og fram til 2009. Som sagt, det gjørinntrykk å høre deres – selvfølgelig – høyst subjektive versjon av situasjonenpå Sri Lanka. Men samtidig med dette bakteppet må vi i vår tilnærming seframover. Vi må nå sørge for at vi fra norsk side ikke gjør ting som gjør denvanskelige situasjonen på Sri Lanka enda verre. Norge er, som sagt, i enspesiell situasjon for det er grunn til å tru at det vi sier og gjør, følgesekstra nøye. En uttalelse fra Norges utenriksminister eller Norgesutviklingsminister om situasjonen på Sri Lanka om det som har skjedd på SriLanka, er det grunn til å tru blir fulgt ekstra nøye.

Til slutt: Jeg er helt enig med utenriksministeren i hanstilnærming til situasjonen. Vi må fra norsk side stille klare krav til SriLankas regjering om å følge opp det alvorlige som blir slått fast iFN-rapporten. Samtidig med disse klare kravene til regjeringa, vil det væreavgjørende at vi har et godt forhold og er i dialog både med singalesere ogtamiler. Det vil styrke mulighetene for å finne gode løsninger som tjener SriLanka i framtida – og det er tross alt det som er det aller viktigste.

Peter Skovholt Gitmark (H) [11:03:45]: En stor takk til alle som har bidratt i debatten. Jegsynes det har vært en god debatt med fokus på også hva Norge kan bidra med oggode svar fra utenriksministeren i så måte.

La meg bare si til asylsaken, at jeg mener det er en styrke atinformasjonen nå endelig begynner å komme ut. Jeg vil anbefale regjeringen åvære åpen om de vurderinger som ble lagt til grunn for uthentingen av menneskertil Norge. Det er en uvanlig sak, men ikke ekstraordinært i forhold til hva somer gjort tidligere, men jeg tror for prosessen at det er viktig at det er åpenhetrundt den.

Så er vi heldig fra norsk side som har 14 000 tamiler iNorge – det har flere vært inne på. Dette er driftige mennesker som i stor gradtar høyere utdanning, som er aktive i arbeidsmarkedet og som er vel integrerte,men det er også et iboende stort problem på Sri Lanka at dette er mennesker somskyves ut og ikke ser at de har en framtid på Sri Lanka. Det er sykdomstegn forøya.

Som flere igjen var inne på, er det Sri Lanka som har ansvaretfor etterforskning og for å gå gjennom hva som faktisk har funnet sted på beggesider. Regjeringen på Sri Lanka viser liten evne og vilje til å gjøre nettoppdet, og da er det ekstra viktig at det internasjonale samfunnet presser på forå få det på plass. Hvis det fremdeles viser seg å være umulig, må detinternasjonale samfunnet, gjennom FN, ta det arbeidet og stå for bådeetterforskningen, tiltalen og rettergangen mot dem som har begått forbrytelser.Det er ingen tvil når man leser FN-rapporten at det har funnet sted alvorligeforbrytelser, forbrytelser som inkluderer krigsforbrytelser og forbrytelser motmenneskeheten. De må straffes, og det gjelder begge sider.

Så vil jeg igjen si at vi er avhengig av at det nå gjøres etarbeid for hva som er de underliggende konfliktene på Sri Lanka. Det er deneneste muligheten man har, sammen med en rettsprosess, for å få på plass envarig fred. Vi trenger en normalisering, vi trenger at de intern fordrevneflyktningene faktisk får lov til å vende tilbake, og ikke minst, det må ikkefinne sted en forskjellsbehandling av singalesere og tamiler. Ei heller kan ensitte på utsiden å godta at tamilsk kultur blir ofret, og at singalesisk kulturblir det eneste som det er lov til å praktisere på øya.

Takk igjen! Vi har, som flere har vært inne på, også et ansvar.Det ansvaret er først og fremst å bruke påtrykket i internasjonale settinger ogfora til å få igjennom det vi nå har snakket om. Men det er også viktig at vibilateralt tar dette opp hver gang vi snakker med myndighetene på Sri Lanka.

Utenriksminister Jonas Gahr Støre[11:07:00]: Jeg vil si somrepresentanten Myrli, at her har det i grunnen vært et samstemt budskap fra Detnorske storting. Hvis det er slik, som noen hevder, at det vi sier her i Norge,blir spesielt lagt merke til, får vi håpe at det gjelder også i dag, at vårebudskap kommer ut. Jeg er en sterk tilhenger av at budskap fra Norge blir lagtmerke til, men jeg vil jo også kanskje understreke at vi ikke måhh – i allefall i vårt engasjement for denne saken – overdrive betydningen av hva vi kanfå til gjennom ord og stor enighet her. Det er viktig at det ligger …

Utenriksminister Jonas Gahr Støre)

enighet her. Det er viktig at det ligger til grunn, men så må vida altså inn i et bredere arbeid for å forsøke å få gjennomslag for det, ogikke bli selvtilfredse om at vi her i vår fredelighet har alle svarene. Derforer det de to sporene som jeg nevnte i mitt innlegg, kontakt mot srilankiskemyndigheter – klar tale, vi kjenner hverandre, vi tåler å snakke rett ut – ogkontakt med likesinnede land. Jeg vil kanskje legge til det tredje sporet, somjeg tror andre var inne på, nemlig nær kontakt med tamilske eksilmiljøer iNorge. Jeg slutter meg til det som er sagt om dem i Norge, en godt integrertgruppe som gir verdifulle bidrag, og som opplever, selvfølgelig, en betydeligfrustrasjon i lys av hvordan tingene er gått på Sri Lanka.

Jeg merket meg det representanten Skovholt Gitmark sa nårdet gjaldt flyktninger som har kommet til Norge, men jeg har ikke noe å leggetil her heller, egentlig.

Det er slik at regjeringen gjennom statsbudsjettet gir tilrådingom en årlig kvote for utenlandske borgere som kan gis beskyttelse i Norge.Denne kvoten for overføringsflyktninger er for tiden på 1 200 personer. Defleste som kommer, er anbefalt av Høykommissæren. Og så er det korrekt atutenrikstjenesten i enkelte tilfeller har hjulpet srilankere som ønsker åforlate Sri Lanka av frykt for forfølgelse etter krigens slutt. Det er UDIsom har fattet vedtak i disse sakene. I noen tilfeller etter anbefaling fra UDog derpå følgende instruks fra Justisdepartementet. Det er riktig at man skalvise tradisjonell åpenhet rundt disse spørsmålene, men også være klar oversensitiviteten her og ikke sette menneskers sikkerhet i fare. Det gjelder deenkelte og deres familier. Forvaltningsloven pålegger oss taushetsplikt i denenkelte utlendingssak, og personer som ikke får beskyttelse i eget land, harrett til å forlate landet. Norge har en lang historie når det gjelder å biståmennesker i fare. Derfor skal vi følge opp også dette på en ansvarlig måte.

Jeg vil også takke for debatten. Det har vært en nyttiggjennomgang som vi tar med oss i videre politikkutforming på dette området.

Presidenten: Dermed er debatteni sak nr. 2 avsluttet.

No comments: