Monday, January 18, 2010

Norge vil skifte kurs og styre mot en mer genuint etisk politikk. Dette bør være Norges store idé, Norges bidrag til verden...!!!

Norge har mistet sin etiske nisje, og skiller seg ikke lenger nevneverdig fra andre rike land som utnytter planeten til egen fordel. Det norske selvbildet og politikerne blir utfordret.

Debatt

Mark Curtis

Britisk utenrikspolitisk analytiker 08. januar 2010
Blant norske myndigheter og vanlige nordmenn synes det å være en utbredt oppfatning at Norge er et lite, men innflytelsesrikt land som ofte setter internasjonale standarder for etisk adferd og som gjør mye godt i verden.


Stemmer dette bildet? Hvor etisk er egentlig Norges utenriks- og utviklingspolitikk i praksis, sammenlignet med andre land og med statens erklærte politikk? Jeg har tidligere analysert britiske og amerikanske utenrikspolitiske interesser. Forum for Utvikling og Miljø, et nettverk av 50 norske organisasjoner, ba meg derfor om å rette blikket mot Norge og prøve å finne noen svar. Resultatet bør uroe nordmenn.


Regjeringen anser seg for å være en ansvarlig investor og hevder at Statens pensjonsfond utland (Oljefondet) er etisk. Oljefondet investerer Norges oljeinntekter i 7.500 selskaper rundt om i verden. Fondet har utviklet etiske kriterier og ekskludert en rekke selskaper, særlig våpenprodusenter. Men Norge investerer i en rekke gruve- og oljeselskaper som lenge er blitt anklaget for menneskerettighetsbrudd, i likhet med dusinvis av selskaper anklaget for medvirkning til Israels okkupasjon av palestinske områder. Oversikten over selskaper kan minne mer om en samling av verstinger. Uavhengige analyser viser at tilsvarende investeringsfond i Nederland og Storbritannia har høyere etiske kriterier enn Oljefondet.


At Norge gir én prosent av BNI til bistand og slik er blant verdens mest sjenerøse, ses som et tegn på landets etiske engasjement. Til sammenligning var imidlertid økningen i markedsverdien av Oljefondet i 2007-2008 på 227 milliarder kroner – ti ganger så mye som Norge gir i bistand.


Norges oljeindustri bidrar i stort monn til landets velstand, men er stadig mer aktiv i land som bryter menneskerettighetene. Statoil har vært i Angola i 17 år. Mens landets elite har plyndret Angolas rike oljeressurser, lever mer enn to av tre angolanere i fattigdom. Statoil og regjeringen har ledet an internasjonalt for større åpenhet i verdens oljeindustri, men har så langt bare lyktes delvis.


Norge er viden kjent for miljøengasjementet, men også dette bildet må utfordres. Norge bidrar i økende grad til global oppvarming gjennom store CO2-utslipp, især fra olje- og gassproduksjonen. Målt per innbygger er Norge den sjuende største forurenseren av 30 rike land i OECD. Norske utslipp økte med 11,7 prosent fra 1990 til 2004. Det er sju ganger høyere enn for tilsvarende høyinntektsland. I 2008 gikk norske utslipp ned med litt over to prosent, men var fortsatt sju prosent høyere enn Norge forplikter seg til i Kyoto-protokollen. Regjeringen er klar til å bruke opptil tre milliarder i året på å bekjempe avskoging. Dette er mye penger, men en dråpe i havet sammenlignet med Norges bidrag til klimaproblemet.


En annen ting er Norges voksende våpenindustri. Sammenlignet med for eksempel Storbritannia og Frankrike er man en liten eksportør, og har langt strengere restriksjoner på våpeneksport. Imidlertid blir norske våpen fortsatt brukt av USA og Storbritannia i offensive operasjoner i Irak mens norsk militært utstyr fortsatt selges til enkelte land som bryter menneskerettighetene, som Saudi-Arabia.


Norge har vist reelt og viktig etisk lederskap på enkelte politiske områder. Men omfanget av uetisk norsk politikk blir stadig større. Det er derfor sannsynlig at det norske selvbildet vil bli vurdert mer kritisk i årene som kommer. Mye tyder på at Norge har mistet sin etiske nisje. Norge skiller seg ikke lenger nevneverdig fra andre rike land som utnytter planeten til egen fordel.


Norske ministere ser ut til å tro at de kan få både i pose og sekk. At de kan ha en svær oljeindustri og lede kampen mot klimaendringene. At de kan tjene penger på å jobbe i undertrykkende regimer og samtidig ses som forkjempere for menneskerettigheter. Og at de i likhet med andre land kan fortsette med å fremme kortsiktige forretningsinteresser, og samtidig anses som pionerer for bedrifters samfunnsansvar.


Sannheten er at norske myndigheter står overfor tøffe valg. Sammenlignet med de fleste andre land er fortsatt regjeringen og samfunnet i Norge langt mer åpent, og er trolig mer mottakelig for alternative ideer. Vi har med andre ord fortsatt grunn til å håpe at Norge vil skifte kurs og styre mot en mer genuint etisk politikk. Dette bør være Norges store idé, Norges bidrag til verden. Det vil både være i Norges og andres egeninteresse.


Mark Curtis har skrevet fem bøker om britisk utenrikspolitikk og internasjonal utvikling, inkludert bestselgeren «Web of Deceit: Britain’s Real Role in the World». Denne kronikken er basert på rapporten «Doublethink: The two faces of Norway’s foreign and development policy», som er skrevet på oppdrag fra Forum for utvikling og miljø.

Courtesy...Dagsavisen.no

Tuesday, January 5, 2010

SL: Min.Solheim har nå gått ut offentlig/forsikret om at den norske hjelpen til SL når frem/han vil følge nøye! Hvor er savnede Tsumihjelp 471m$ i SL?

Tamiler Ønsker demokratisering

La oss bidra, Solheim!

DR.PANCHAKULASINGAM KANDIAH
leder, Landsrådet for eelam-tamiler (NCET)

Sri Lanka. Utviklingsminister Erik Solheim har nå gått ut offentlig og forsikret om at den norske hjelpen til Sri Lanka når frem, og at han vil følge pengene nøye. Vi tviler ikke på de gode intensjonene, men frykter at situasjonen ikke er så enkel som Solheim vil ha det til.
http://www.aftenposten.no/meninger/debatt/article3450058.ece
Bør nå dit de skal.
Erfaringene fra tiden etter tsunamien viser at pengene den gangen ikke nådde de mest trengende. Regjeringen på Sri Lanka kanaliserte pengene til private kontraktører i sør, og den singalesiske eliten beriket seg ytterligere.
Dette må vi nå unngå. Situasjonen for tamilene på Sri Lanka er så alvorlig at det vil være svært uheldig hvis de ikke får den støtten de trenger. Som norske skattebetalere mener vi dessuten vi har krav på å vite hvordan pengene brukes, vi trenger gjennomsiktighet. Det nyvalgte Landsrådet for eelam-tamiler håper derfor utviklingsminister Solheim vil inkludere oss i gjenoppbyggingsarbeidet fra norsk side.
Tung dag.
17. mai i år var en spesiell dag for oss tamiler i Norge. Vanligvis gleder vi oss over feiringen av nasjonaldagen, men i år sørget vi. Denne dagen knuste den srilankiske regjeringshæren den tamilske motstandsbevegelsen. Det ble starten på interneringen av hundretusener av tamiler. 17. mai 2009 ble den tyngste dagen i vår historie.
Nå sier regjeringen at den i løpet av desember vil løslate de 150000 tamilene som fortsatt er internert. Det er ikke én dag for tidlig. I en rapport fra oktober konkluderte Human Rights Watch med at forholdene i leirene var forferdelige, med desperat mangel på mat, vann og helsestell.
Få får vende tilbake.
Men flyktningene slippes ut uten noen plan for gjenbosetting. De færreste får vende tilbake til områdene de bodde i før de ble tvunget inn i interneringsleirene. De vil fortsatt være internflyktninger. Årsaken er at store landområder på Jaffna-halvøya og i Vanniregionen er okkupert av militæret og definert som «høysikkerhetssoner».
Mens kampene raste på Sri Lanka i vår, rykket Folkehelseinstituttet ut og advarte om at konflikten påførte den norsk-tamilske befolkningen store traumer. Vi i Landsrådet for eelam-tamiler tror konstruktiv handling er veien ut av håpløshet, frustrasjon og depresjon.
Mye kompetanse.
Vi vil bidra til det norske gjenoppbyggingsarbeidet på Sri Lanka. Vi vil bidra til at midlene når de som virkelig trenger dem. Vi har mye kompetanse og lokalkjennskap som norske myndigheter bør nyttiggjøre seg av. Vi håper Solheim tar imot utfordringen: Bruk oss i gjenoppbyggingsarbeidet på Sri Lanka!
http://www.aftenposten.no/meninger/debatt/article3450058.ece
-------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
Plunder for business, double enterprise of Sri Lanka Army

Sri Lanka Army deployed in Mullaiththeevu has started dismantling and destroying the houses belonging to the Tamils, an eye-witness who recently visited Ki'linochchi and Mullaiththeevu districts told TamilNet Tuesday. The SLA soldiers were seen shifting valuable timber used in buildings, windows and doors to other Sinhalese areas through Weli-ioya. The SLA has also opened up motor spare parts shops at Maangku'lam along A9 route and selling the vehicle parts belonging to displaced Tamils. The eye-witness also reported that he had seen more than 100,000 motorcycles and similar amount of tractors, many buses, vans, cars, bicycles lying on the roadside.

A bicycle can be bought for Rs. 500 at the SLA-operated spare parts shop.

In many areas Army is dismantling the vehicles and smuggling the spare parts to other areas including Vavuniyaa.