Det tamilske eksilmiljøet som er bosatt i ulike deler av verden! En stor gruppe bor i Norge som er aktiv og vi har kontakt med om utviklingen på SL!

Du er her: regjeringen.no / Utenriksdepartementet / Aktuelt / Taler og artikler / Utenriksministerens taler o... / Svar på spørsmål om Sri Lanka


Tale/artikkel, 31.05.2011

Av: Utenriksminister Jonas Gahr Støre



Svar på spørsmål om Sri Lanka

Stortinget 31. mai 2011, sak 2



Interpellasjon fra representanten Peter Skovholt Gitmark (H):
Grusomme overgrep ble begått på begge sider under Sri Lankas borgerkrig. Krigen endte med en militær seier for regjeringssiden for to år siden. Nå gjelder det å bygge freden og samtidig stille de som har begått menneskerettighetsbrudd for retten. Den 31. mars i år la FNs ekspertpanel om "Accountability in Sri Lanka" frem sin rapport. Hvordan vil Norge arbeide for å følge opp rapportens anbefalinger?

Sjekkes mot fremføringen

Utenriksminister Jonas Gahr Støres hovedinnlegg:

President,

Takk til representanten Skovholt Gitmark for et viktig og relevant spørsmål. Jeg vil først, ganske kort, presentere hovedlinjene i norsk Sri Lanka-politikk, og så redegjøre for norsk holdning til rapporten fra FNs ekspertpanel og hvordan Norge vil følge opp anbefalingene derfra.

To år etter at De tamilske tigrene (LTTE) ble nedkjempet militært, har partene ikke klart å komme frem til en politisk løsning der også minoritetenes interesser er ivaretatt.

President Rajapakse ble i fjor gjenvalgt og hans regjeringskoalisjon seiret dessuten i parlamentsvalget. Han fikk dermed styrket sitt mandat til å styre Sri Lanka.

Det er positive utviklingstrekk å se i landet nå. Økonomien er i ferd med å bedre seg og hverdagen på god vei mot normalisering for flertallet av befolkningen, etter årtier med borgerkrig.

Det store flertallet er løslatt fra flyktningeleirene. Sikkerhetssituasjonen er betydelig bedret, og det har de siste to årene ikke vært krigshandlinger eller terrorangrep på Sri Lanka.

Regjeringen har startet en politisk prosess sammen med det tamilske politiske partiet Tamil National Alliance (TNA), det største minoritetspartiet i opposisjon. Samtidig synes Sri Lanka fortsatt å være langt unna en politisk løsning.

President,

Norge har i dag ingen særskilt rolle på Sri Lanka, og jeg vil her vise til den debatt vi hadde om dette tema med utgangspunkt i representanten Eva Kristin Hansens interpellasjon 18. mars 2010. Gjennom mange år var vi, som kjent, tilretteleggere i fredsprosessen mellom myndighetene og LTTE. Da partene på Sri Lanka valgte å gjenoppta krigshandlingene, erkjente vi at grunnlaget for vårt engasjement var borte. Krigens slutt markerte også slutten på ti års formelt norsk engasjement for en fremforhandlet politisk løsning.

Det overordnede målet for norsk Sri Lanka-politikk er fortsatt å bidra til forsoning og politisk løsning på konflikten. Gjennom vårt langvarige engasjement som tilrettelegger og bistandsaktør kjenner vi Sri Lanka godt.

Vi legger vekt på å ha et godt og konstruktivt samarbeid med styresmaktene på Sri Lanka, og Norge og Sri Lanka er enige om at tiden er moden for å normalisere forholdet mellom landene. Siden Sri Lanka er et såkalt mellominntektsland og siden Norge ikke har noen fremskutt rolle, reduserer vi utviklingssamarbeidet med Sri Lanka. Vårt utviklingsengasjement har i dag fokus på gjenoppbygging, forsoning og økonomisk utvikling.

President,

Krigens siste fase kaster imidlertid fortsatt skygger over Sri Lankas forhold til omverdenen. Norge støttet opprettelsen av FNs ekspertpanel for Sri Lanka som skulle gi råd til FNs generalsekretær om spørsmål knyttet til krigens siste fase.

Jeg er fornøyd med at innholdet i rapporten er gjort kjent. Både Sri Lanka og det internasjonale samfunnet er tjent med at prosessen er åpen og troverdig.

Rapporten fremmer en rekke alvorlige påstander om overgrep fra begge parter i krigen og at disse er å anse som brudd på internasjonal humanitærrett og menneskerettighetene.

Myndighetene på Sri Lanka blir beskyldt for å ha drept sivile gjennom bombeangrep mot områder hvor det i hovedsak oppholdt seg sivile. De beskyldes for å ha bombet sykehus og andre humanitære institusjoner til tross for at disse var tydelig merket. Det rettes beskyldninger om at de nektet humanitære aktører å sende inn mat og nødvendige medisiner til sivilbefolkningen. Myndighetene beskyldes også for menneskerettighetsbrudd utenfor konfliktsonen ved forfølgelse av journalister og opposisjonelle.

De tamilske tigrene beskyldes på sin side for å ha brukt sivile som skjold ved å nekte dem å forlate krigssonen. Sivile som forsøkte å slippe ut skal ha blitt drept. LTTE beskyldes videre for å ha plassert ut militært utstyr i nærheten av sivile og for å ha tvangsrekruttert dem. Dette gjelder også barn. Det rettes dessuten påstander om tvangsarbeid og drap på sivile gjennom selvmordsaksjoner utenfor krigssonen.

FN-panelets rapport konkluderer med at påstandene er så troverdige at det foreligger en forpliktelse for sri lankiske myndigheter til å etterforske dem.

Denne forpliktelsen følger av folkeretten. Norge støtter panelets anbefalinger om at det må iverksettes en slik uavhengig etterforsking.

En genuin og troverdig nasjonal etterforsking og straffeforfølging er viktig for en god forsoningsprosess på Sri Lanka. Vi har oppfordret landets regjering til å følge opp deres folkerettslige forpliktelser.

På et internasjonalt plan er det FNs sikkerhetsråd som har ansvaret for oppfølgingen av panelets rapport. Vi forutsetter at Sikkerhetsrådets medlemmer er seg sitt ansvar bevisst og iverksetter de tiltak som situasjonen gjør nødvendig.

President,

Interpellanten legger i sitt spørsmål vekt på at tiden har kommet for å bygge fred. Det er jeg helt enig i. Fredsbygging og forsoningstiltak står også helt sentralt i Norges innsats på Sri Lanka.

Jeg er glad for at FN-panelets rapport her vektlegger konkrete tiltak som kan bygge tillit og legge grunnlag for varig fred. Det er positivt at myndighetene har iverksatt utviklingstiltak i tamilske områder og innledet en politisk prosess med TNA.

Men så må Sri Lankas regjering gjøre navnene på personer de har i sin varetekt kjent for deres familier. Pårørende må også varsles og få overlevert dødsattester på dem som ble drept under krigens sluttfase. Personer med LTTE-bakgrunn i myndighetenes varetekt må enten få en rettferdig rettslig behandling eller løslates. Det er viktig at regjeringen i landet fortsetter å la internflyktninger vende tilbake til hjemmene sine ved at de frigir soner som har vært stengt av sikkerhetshensyn.

President,

La meg kort oppsummere norsk holdning til rapporten før jeg avslutningsvis utdyper hvordan Norge vil følge opp anbefalingene.

Det foreligger så grove påstander om krigsforbrytelser og forbrytelser mot menneskeheten, begått av begge sider, at alt dette må etterforskes. I henhold til folkeretten er det Sri Lanka som i første omgang må iverksette en troverdig og uavhengig etterforsking. Internasjonalt hviler ansvaret på Sikkerhetstrådet. Videre må Sri Lanka fortsette å iverksette tillitsbyggende tiltak og legge til rette for en politisk løsning, snarest mulig.

Når det gjelder norsk oppfølging, har vi allerede tatt rapportens anbefalinger opp med srilankiske myndigheter og oppfordret til en troverdig oppfølging. Spørsmålet har vært tatt opp både på politisk nivå og gjennom kontakt med relevante myndighetspersoner på arbeidsnivå. Vi har sagt at regjeringen på Sri Lanka må være seg sitt ansvar bevisst og iverksette en troverdig etterforskingsprosess.

Sri Lanka har etablert sin egen forsoningskommisjon. Denne kommisjonen har så langt ikke levd opp til internasjonale standarder, selv om den har skapt en arena for å diskutere viktige spørsmål knyttet til konflikten.

I vår dialog med Sri Lanka legger vi vekt på at den nasjonale prosessen må være troverdig. Vi sier klart fra om at krigsforbryterproblematikken vil forbli på den internasjonale dagsorden inntil Sri Lankas regjering har iverksatt nødvendig og troverdig oppfølging. Arbeidet for å finne en politisk løsning må gis høyere prioritet.

Vi har hatt god dialog med nærstående land som USA, EU-kretsen og de nordiske landene når det gjelder oppfølgingen av det alvorlige innholdet i rapporten. Norge har også sluttet seg til en erklæring fra EU om FN-panelets rapport.

President,

Den videre oppfølgingen fra norsk side vil følge to spor: For det første vil vi opprettholde en tett dialog med Sri Lanka. Samtidig vil vi fortsette dialogen med likesinnede land. Vi ser at presset for en internasjonal gransking vil øke dersom Sri Lanka ikke leverer en troverdig nasjonal prosess.

President,

Avslutningsvis vil jeg løfte frem det tamilske eksilmiljøet som er bosatt i ulike deler av verden. En stor gruppe bor i Norge. Dette er en engasjert gruppe som vi har kontakt med om utviklingen på Sri Lanka.

Det er viktig at Sri Lankas regjering engasjerer tamilske eksilgrupper. - Både for å samarbeide om utviklingstiltak på Sri Lanka og for å unngå radikalisering av eksilmiljøene.

Til sist, til en sak her som har fått mye oppmerksomhet de siste ukene, i lys av medieomtale av at tamilske flyktninger har fått opphold i Norge:

Jeg kan bekrefte at Norge har tatt imot tamiler fra Sri Lanka etter krigens slutt. Vi har vurdert hver enkelt søknad opp mot våre forpliktelser i FNs flyktningkonvensjon. De som har hatt et beskyttelsesbehov har fått opphold i Norge.

Dette er i tråd med norsk flyktningpolitikk og våre humanitære prinsipper. Men dette er et spørsmål hvor Sri Lanka og Norge ikke er enige. Vi har i etterkant hatt en dialog med srilankiske myndigheter om dette spørsmålet og redegjort for vårt syn.

Jeg vil konkludere med å forsikre representanten Skovholt Gitmark om at oppfølgingen av FN-panelets rapport vil være et tema som står høyt på dagsorden når representanter for våre to land møtes.


E-post: Utenriksdepartementet
Telefon: 23 95 00 00 Faks: 23 95 00 99
Adresse: 7. juni-plassen/ Victoria Terrasse. Postadresse: Pb 8114 Dep. N-0032 Oslo
Ansvarlig redaktør: Bjørn S. Jahnsen Nettredaktør: Johan T. Jensen